lørdag 10. desember 2016

Poem about medicine....

Earth is our univers,
Samanta, pronounced samanda sanskrit.

Our body breathe the air in this universe,
the air makes the blood run through our vains.

This becomes our life,
I breathe therefor I am.

One univers merges into another,
they become syncron

The ground we walk on feels our feet,
 we wonder is the world round or is it flat

The ground is our mother,
the moon our grandmother

When we feel ill, our joints might ache, maybe a fever comes,
our mother is not a mistake

She gives birth to our nurture, yes those fruits she carries,
yes those savoury berries

Heals our insides, so walk very wary,
cause we need her also for our minds to us carrie.

You might call it superstition , but then you are blurring my great vision.
Of us planting trees in a garden full of bees.

There we can live in peace,
cause nature gave us the foundation so we could be at ease.

Daughter laying in a hospital bed, not eating, vomiting, praying for better tommorows....
those free of all such sorrows.

Mother feeding her with home made remedies,
 things from the garden of earth.

Even smothies and other lodis.

Slowly she starts to feel more at ease,
vitamins , minerals, naturals giving her body peace.

Cancer they said,
cured by a mothers remembrances of her ancestors mancer.

Elements living around us, to guide us into samandas.

Samandas of life, so that vi can prosper.without a surgical knife.

onsdag 7. desember 2016

Mine tanker....til Nora

Kjære Nora mi. Jeg mammaen din har ingen reell utdannelse...ikke fordi jeg er imot skolen. Men fordi jeg ikke hadde kapasitet til å gå mere skole. Ikke hjernekapasitet el. og ikke energi og psykisk kapasitet.
Jeg ønsker selv at du skal gå masse masse skole og høyere utdannelse...det er fint og vakkert ,vakker egenskap i ett menneske,d å ønske å lære.
Også kan man ha så mye mere frihet i livet.
Men det er og like viktig å ta vare på sin egen helse.


Jeg selv forsøkte stadig å gjøre meg ferdig med videregående, jeg brukte 10 år på dette...men jeg fikk det ikke til....
Dette gav meg frustrasjon. 

Så ille at jeg til og med drømte om nettene at jeg gikk skole og i drømmene studerte jeg lykkelig i en slags skole Oase...Og var en fri student som kunne studere alle slags termer med den glatteste enkelhet.....matematikk,kjemi,psykolog, anatomi...kunst, dans og musikk.
Jeg studerte ikke alt på en gang da...

Men studerte forskellige ting i hver drømmeliv og drømme fase. Ett år om matematikk....ett annet år dans,ett annet år anatomi. etc. etc

Det var veldig underlige drømmer...men d var fint....
Mine drømmer ble ikke virkelige...
Men jeg håper inderlig at dine blir...
Elsker deg min engel....


søndag 4. desember 2016

Just breath

About a war with the wall

the war hit the wall
there is no more wall
cause the wall is silent

Maybe the storm will come soon
I hear it outside
my war started the storm

There is no more to do, then to just breath

Be content....

there is no more to do....

The world will either crash or it will heal....

All I can do is breath....

Every war needs a breathing break, every soldiers need his rest

Mine will be a pretty long one....

Cause I have been fighting

My agression is become flat

Maybe the fight made me evolve....

When will the world understand

Children are the future

No child is evil

Only confused if anything....

If I was a queen I would to many times say off with their heads..

I would surely be the worst red queen....ever

Cause injustice awakens a monster in me

A monster I can not control

At least I did not control it

Not in this little fight, this little war

There are others alike me.....with hopes and dreams soo high that they come crashing down right on our heads...

Hopes for the world, hopes for the future.....but in the end....after an outbourst...after the biggest outbourst ever....I understand...one can not fight dragons with swords..

And in the midst of it all...I feel love.....

Soo much love...

Cause I love him....

The one that gave me the greatest gift....